Karbamid (urea, urinstoff)

Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetningen. Vurdering av toksemigrad ved uremi.

Pasientforberedelse

Ingen.

Prøvetaking

Serum eller Li-heparin/EDTA plasma.

Holdbarhet

Serum/plasma er holdbart i 7 døgn ved romtemperatur/kjøleskap.

Kommentarer til referanseområdene

Konsentrasjonen er noe lavere hos barn og gravide.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål.

Kan rekvireres som ø-hjelp.

Måleusikkerhet

Karbamid er den viktigste ekskresjonsformen for nitrogen ved nedbrytning av aminosyrer. Stoffet dannes i levercellene. Inntak av 1 g protein per kg kroppsvekt per døgn gir P-karbamid på omtrent 3-4 mmol/L. Karbamidproduksjonen påvirkes av proteininntaket og av balansen mellom proteinsyntese og proteinnedbrytning. Ved økt proteininntak eller økt nedbrytning av kroppens egne proteiner kan karbamidproduksjonen om nødvendig fordobles. Karbamid fordeler seg fritt i kroppens vannfase, konsentrasjonen er derfor den samme intracellulært som ekstracellulært. Mer enn 90% av karbamid utskilles via nyrene, resten skilles ut via GI traktus og hud. Karbamid filtreres fritt i nyrenes glomeruli og diffunderer delvis tilbake til interstitiet og videre til plasma. P-karbamid er ikke et godt mål for glomerulær filtrasjonshastighet fordi det påvirkes av så mange andre ekstrarenale faktorer. Analysen brukes likevel til å vurdere toksemigrad ved uremi. Karbamid er ikke giftig for kroppen, likevel er det en relasjon mellom uremiske toksiske symptomer og karbamidnivåer, men hvilke substanser som utøver den toksiske effekten er ikke klarlagt.

Høye verdier kan skyldes
Redusert ekskresjon

Redusert glomerulær filtrasjonshastighet/nyresvikt og lav diurese. Ved obstruktive postrenale tilstander (eks malignitet, nefrolitiasis, prostatisme) vil både kreatinin og karmabid være økt (karbamid mer enn kreatinin pga økt tilbakediffusion).

Økt produksjon

Økt proteininntak eller parenteral tilførsel (blod, plasma, aminosyrer), økt nedbrytning av proteiner i tarm (for eksempel ved tarmblødninger og ved ileus), økt nedbrytning av kroppsproteiner (postoperativt, ved sengeleie, febertilstander, traumer), økt omsetning av aminosyrer (hormonell stimulering av glukogeogenesen; glukagon, adrenalin, kortisol).

Lave verdier kan skyldes
Økt ekskresjon

Økt diurese.

Redusert produksjon

Lavt proteininntak, overgang fra katabol til anabol fase (rekonvalesens etter sykdom) eller ved akutt leversvikt. Ved parenteral ernæring kan tilførsel av mye væske og liten mengde aminosyrer gi lav P-karbamid. Testosteron, veksthormon og insulin stimulerer proteinsyntesen og senker ureanivået i serum. Veldig lav verdi sees ved kongenital proteinintoleranse.

Kinetisk metode (Roche Diagnostics).